Årets utstilling 2003

Jimmie Durham - 7 juni - 24 august

JIMMIE DURHAM – WORKSHOP I JØLSTER - 28 mai-6 juni 

Onsdag 28. mai startar Eikaasgalleriet i Jølster kunstnar-workshopen til Jimmie Durham, med desse kunstnarane som deltakarar: Margret Blöndal (Island), Christian Eisenberger (Austerrike), Jone Kvie (Noreg), Petter Petterson (Sverige), Thomas Poulsen (Danmark) og Kristen Rönnevik (Sverige). Alle er unge kunstnarar med internasjonal utstillingsverksemd bak seg. 

I løpet av ti dagar skal kunstnarane arbeide i Jølster, før resultatet av blir presentert på Eikaasgalleriet under utstillingsopninga fredag 6. juni kl 1900. Workshopen er eit samarbeid mellom Eikaasgalleriet og Sogn og Fjordane kunstmuseum. Fagleg ansvarleg for prosjektet er Galleri Sølvberget (Stavanger) ved Arve Opdahl, som òg er ansvarleg for produksjon av katalogen som skal dokumentere workshopen. Forfattar av katalogen er tidlegare direktør ved Rogaland Kunstmuseum, Einar Børresen. Fotografisk dokumentasjon blir gjort av Maria Thereza Alves. Prosjektet har eit samla budsjett på kr 470000, og er m.a. støtta av Norsk kulturråd.

Eikaasgalleriet har med dette prosjektet starta ei særskilt satsing på å presentere banebrytane og nyskapande samtidskunst utanfor dei etablerte kunstmiljøa i dei norske storbyane. Jimmie Durham er ein av dei mest sentrale samtidskunstnarane i vår tid, og er omtalt grundig nedanfor.

Vi inviterer dykk til Jølster i arbeidsperioden og til å vere til stades under opninga. Ta kontakt med presseansvarleg Terje Lyngstad på 909 44 027 eller mfakta@online.no for å gjere avtale om kontakt med kunstnarane, eller for å gi tilbakemelding om at de kjem til opninga. Koordinator i prosjektet, kunstnaren May Elin Eikaas Bjerck kan òg kontaktast på 913 58 271.

Jimmie Durham
Jimmie Durham er fødd 1940 i Washington, Arkansas i USA. Durham er ein internasjonalt anerkjend kunstnar, forfattar og poet av Cherokee-avstamming. Dei intrikate skulpturane og installasjonane hans etterliknar attributtane til menneske og dyr, og den måten dei formar eller blir forma inn i historien. Kunsten til Jimmie Durham handsamar forhold som er livsviktige for han; refleksjonar over indianerne sine tap av eigen identitet, kultur og kunst – og den fysiske utryddinga. Men arbeida hans er aldri politisk instruerande, eller tynga av alvoret i temaet. Tvert om kan vi oppleve at handsaminga hans av omgrep og førestillingar boblar over av spontanitet og leik, alltid med eit ønske om å overraske den som ser. Fullstendig motsette ”bilete” kolliderer i dei underlegaste konstellasjonar – blotta for kjende estetiske grep frå kunstverda. Han sjonglerer med tillærde førestillingar, men er aldri dikterande. Satire og ironi er verkemiddel han nyttar for å konfrontere publikum, men aldri i form av ei distansert, kjøleg innstilling til tinga. Ein kan oppleve ein absurd, nokre gongar morbid humor i ”kombinasjonane” hans – ein humor som vekkjer ei skrekkblanda fryd der smilet stivnar når vi oppdagar kva det eigentleg handlar om.

Som drivande estetisk motivasjon ber han med seg både sin personlege historie, og det han opplever er eit grunnprinsipp i indiansk estetikk; å kombinere ulike typar materiale slik at det stadig blir danna meiningsberande samanhengar i fleire lag. Durham fortel om korleis han som ung på skulen vart lært opp til vestleg ”polaritets-tenkning”: sur-søt, svart-kvitt, opp-ned osb., og korleis han tidleg prøvde å plassere ting ”i midten”. Vidare fortel han om fascinasjonen over underlege konstellasjonar av kasserte gjenstandar og avfall han fann på søppeldynga i utkanten av byen. Prosessen synest å bestå i å prøve ut kombinasjonar av tilsynelatande tilfeldige utval av objekt og fragment, for å undersøkje korleis metaforar og betydning går på kryss og tvers av arbeida. Skulpturane til Durham er alltid ”på veg”, dei manglar det ferdige uttrykket. Han forandrar utsjånaden til objekta og samanhengen dei står i, men aldri meir enn at opprinninga deira blir ein del av dei komplekse laga av metaforar han ønskjer å formidle. Han ønskjer å vise korleis tankemodellar grunnlagt på motsetnader og hierarki ikkje evnar å skildre kompleksiteten til fenomen og hendingar, og vil med dei komplekse laga av metaforar bryte ned barrierer og kategoriar. Han vil genere spørsmål og forvirring der det er venta svar. Skupturane til Durham leverer ironiske angrep på den vestlege kulturen og vever ein kompleks tråd av ordspel og poesi.

Jimmie Durhams syn på mytane og sjølvbiletet i den vestlige kulturen, mekanismane i kunstverda og sjølve kunstnarrolla pregar all verksemda hans. Nokre av dei problemstillingane han reiste som politisk aktiv skribent i byrjinga av 1970-åra har først nyleg blitt ein del av debatten om identitet og det fleirkulturelle samfunnet. Jimmie Durham var på slutten av 1960-talet aktiv innanfor teater, performance og liitteratur i U.S. Civil Rights Movement. Parallelt med at han avslutta eit studie av skulptur på Ecole des Beaux-Arts iI Geneve i1972, arbeidde han på full tid som leiar for International Indian Treaty Committee i FN.

Som del av den første generasjonen av samtidskunstnarar som arbeidde i ein internasjonal kunstkontekst har aktivitetane hans og klarsynet som forfattar og kritikar gitt eit betydeleg bidrag i den samanhengen.

I 1965 hadde Durham si første separatutstilling i Austin,Texas. I 1969 flytta han til Geneve. Han returnerte til USA I 1973 og var i perioden 1973-1980 organisator i American Indian Movement og leiar for International Treaty Council i FN. I 1987 flytta Durham til Mexico. Han returnerte til Europa i 1994, og bur og arbeider i dag i Berlin på kunstnarstipend fra den tyske staten.

Jimmie Durham har delteke på viktige utstillingar, m.a. i Museum van Heedendagse Kunst, Get; Palais de Beux-Arts, Brussel; ICA, London; Documenta IX, Kassel; Hamburger Kunstverein; FRAC Reims, Wittgenstein Haus, Vienna; Whitney Museum,New York; Kunstverein München, Venezia Biennalen. Durham skal ha to retrospektive utstillingar i 2003; i Marseille i mars og i Haag i august.

Som forfattar har han publisert poesi i Harpers Anthology of 20th Century Native American Poetry, diktsamlinga Columbus Day, West End Press (1983) og essays publisert m.a. i Los Angeles Times, Art Forum, Black Scholar og Third Text. Andre bøker er The East London Cotecounth, Bookworks, London (1992), A Certain Lack of Coherence, Kala Press,London (1994), Der Verführer und der Steinere Gast, Springer, Vienna (1996), Between the Furniture and the Building, Walter König, Cologne (1998) og Stonehart, Kitakyushyu (2001).